Fødsel

Ja da er det kanskje noen som har ventet spent på oppdatering som jeg lovde å komme med på mandag. Vel, ting har skjedd etter det! Endelig er guttebassen vår kommet til verden og vi skal prøve å oppdatere uka som er gått i korte trekk :)

Søndag 26. juli 2009
Etter en natt med merkelig mye mageknip ringte jeg jordmor tidlig på morgenkvisten. Hun sa det nok ikke var lenge til jeg skulle bli mamma nå! Wææ, skummelt! Mage"knipen"
roet seg litt og jeg fikk beskjed om å ta det med ro og samle krefter. Sliten etter veldig lite søvn ble vi invitert med på stranda med noen venner. Det kunne jo være avslappende! Så slik ble det, en nydelig sommerdag i Alta ble nytt på stranda. Lite visste vi at dette ble vår siste dag som kommende foreldre på lenge :)

Etter et par timer på stranda var jeg helt tappet for energi. Dette bildet tok vi da vi kom hjem. Jeg gikk tidlig til sengs, fremdeles med vondt i magen, men det vra jo ikke såå gale, så jeg tenkte ikke så veldig over det. Nå skulle jeg prøve å få meg litt søvn. Det var optimistisk tenkt. Klokka 11 kommanderte Thor Erik meg til å ringe jordmor. En halvtime senere satt vi på fødestua i Alta og ventet på ambulanse som skulle ta oss til Hammerfest. Nå var smertene (som visstnok var modningsrier) begynt å bli ganske vonde og de kom regelmessig.

Ca 03.45 ankom vi Hammerfest. Hvem som var mest bilsyk etter ambulanseturen over vidda er det ikke godt å si, meg eller Thor Erik. Nå hadde jeg vondt, men fikk beskjed om at de ikke ville gjøre noe siden det var nesten 10 min mellom riene og jeg skulle bare sove. Det var lettere sagt enn gjort! Nok en natt uten søvn..

Mandag 27. juli 2009
Det kom en dame inn og målte ctg-en på meg i hytt og pine, men fremdeles var det ikke noe å gjøre. Jeg måtte bare fint vente. Huff, nå begynte jeg å bli bra sliten.. Timene gikk, og riene stoppet etter hvert litt opp. 15 min mellom hver ri og vi bestemte oss for å ta en luftetur til Hammerfest sentrum. Kanskje det ville hjelpe på! Taxi til byen, og der begynte det igjen. Nå ca hvert 8 min. Taxi tilbake til sykehuset!

Nå hadde jeg vondt og sa jeg var sliten! Ble tilbudt morfin for å få sove og jeg takket villig ja. Til tross for sprøyteskrekken med stor S! Morfinen virket motsatt, og fikk fart på sakene! Ingen søvn og ferden gikk heller til badekaret. Deilig! Etter et par timer var ikke lenger varmt vann og morfin nok.. Fødselen ble erklært igang og jeg fikk meg en fødeseng og fikk lystgass. Det var godt å fokusere på noe annet en å ha vondt og jeg ble helt i ørska og duppet av mellom riene. Det var godt!

Etter en stund med lystgass holdt ikke dette lenger. Jeg var så sliten at jeg både ristet og skalv og hadde ingen krefter igjen. Jordmor ville at jeg skulle ta epidural. Iik, min store skrekk! Men det fikk bare gå, alt for å få litt hvile!

Epidural var fantastisk! Sprøyta er oppskrytt og jeg kjente ingenting! Smertene forsvant med en gang og jeg fikk endelig slappet litt av. Fantastisk!

Når epiduralen kom på plass og Thor Erik fikk dyttet i meg en halv banan kom energien litt tilbake. Jeg var såå stolt som hadde turt å ta epidural! Her ligger jeg med epidural, ctg og blodtrykksmåling. Epiduralen hadde nettopp begynt å virke og jeg var sliten, men hadde det ganske fint :)

Tirsdag 28. juli 2009
Etter noen lange døgn og lite søvn kom endelig prinsen vår til verden. Epidural ble skrudd av en stund i forveien så jeg skulle ha bedre kontroll. det var helt greit. Vondt, men veldig verdt det i ettertid. Han var 3330 gram og 50 cm lang. Helt perfekt! Vi hadde aldri sett noe så nydelig før noen gang! Her er en sliten, men veldig veldig lykkelig mamma og en helt nydelig liten gutt, ca 1 min gammel :)

Thor Erik var en drøm under hele fødselen. Han passet på at jeg fikk i meg energidrikk og klarte til og med å gi meg banan og vannmelon i mellomtiden. En kald klut kom også veldig godt med. Jeg har en fantastsik kjæreste!!

Jordmor var også helt utrolig! Jordmor Ulla var enten svensk eller finsk, vi har ikke helt klart å tippe. Hun var litt eldre og rett og slett bare helt fantastsik flink! Fødselsopplevelsen var nå i ettertid ganske god. Slitsomt og vondt var det, men for en fantastisk belønning vi fikk for strevet! :) :)