Eksamenstid og refleksjoner rundt tilværelsen

Ja da er det en dag igjen, EN dag igjen til sommerferie! Noe sier meg at jeg ikke burde sitte her å fundere, men få fingen ut og pugge begreper og teorier fra kjente og mindre kjente mennesker. Vel vel.. alle har vel godt av en liten pause i blant? Det har i hvertfall jeg! Konklusjon.

Å studere sosialt arbeid kan få en til å tenke på så mangt. Ikke bare bør man være oppmerksom på hva som skjer i samfunnet rundt seg, man blir faktisk tvunget til å reflektere over dagens samfunnssituasjon. Hvorfor er det slik at barn blir drept hver dag? I krig, jada, der og. Men hva med her i landet? Hva med i din egen by, kanskje i ditt eget nabolag? Hvorfor er det så mye arbeidsledighet der ute? Hvorfor finnes det fattigdom i Norge? Norge, et av verdens rikeste land! Og likevel lever mennesker langt under det du og jeg vil kalle akseptabel levestandard.

Det er ukjent for oss, vi lukker øynene og tenker på noe annet. Fine tanker om hvor vi skal på sydenferie i sommer eller hva vi skal kjøpe oss når feriepengene kommer. Joda, det er lov det, selvfølgelig. Vi har lov. Oss med penger og makt. Makt til å dømme andre og makt til å opprettholde nettopp de tanker som gjør oss overlegne.

Men hva hjelper det, helt sånn egentlig, om man går og tenker på dette? Vil samfunnet snu, vil all urett forsvinne dersom alle tenker at det burde vært annerledes? Neppe! For 20 år siden var situasjonen annerledes. Folk husket det dersom det skjedde et grusomt drap. Det fikk fokus i media og folk reagerte. I dag er dette dagligdags. Media hoster opp saker, den ene verre enn den andre, men hva hjelper det? Vi er vant til det, det er blitt en vanesak. Vi snakker ikke lenger om det i hverdagen, men vi vet alle at det eksisterer.

Vi er verdens hyggeligste folkeslag når vi er på ferie, nordmenn, superhyggelige menesker! Vi er åpne for nye inntrykk og nye kulturer og alt nytt er kjempespennende! Empati og toleranse, våre yndlingsord! Men så kommer vi hjem igjen og møter utlendingen som bor nedi gaten. Å huff, han var skummel han! Ikke var han lenger særlig interressant, og kulturen er bare skremmende. Tenk om de får innflytelse på oss? Hjelp! Vi nordmenn er merkelige på den måten.. har du tenkt på det? Kulturrelativisme, hva er det?!

Vi lever i et velferdssamfunn.. en velferdsstat om jeg skal være korrekt! En stat hvor innbyggernes velferd er et overordnet mål for den offentlige politikken. En stat som bygger på grunnverdier som solidaritet, menneskeverd, demokrati og rettferdighet.

Hvor er solidariteten med de svakeste i samfunnet? Har alle lik menneskeverd, uansett? Er det rettferdig at noen tjener milliarder mens andre sliter for å få brød og melk på bordet?? Jeg vet ikke jeg..

Som dere vet er jeg og Thor Erik så heldige og skal snart få bli foreldre. I forbindelse med dette har jeg virret meg inn i et evig virrvarr kalt NAV. Nye NAV, visstnok fantastisk. Er du sikker? Thor Erik har jobbet som en helt i hele år, 100% og vel så det. Men tror du han får pappapermisjon? Nei. Jeg har nemlig ikke arbeidet mer enn 30% stilling og det er 20% for lite. La meg oppsummere: Jeg, mamma, har arbeidet for lite for at Thor Erik, Pappa, skal få tid sammen med vår lille sønn (eller datter, man vet jo aldri). Barnet vårt får ikke tid med pappa, fordi mama har arbeidet for lite mens hun har studert. Hørt på maken for et
system! Nå skal rett være rett, og dette er selvølgelig ikke damen hos NAV sin skyld, men systemet rundt.

Stortingets svar på dette er "det vil bli for dyrt for staten å la fedre få egen opptjeningsrett på dette tidspunkt". Alternativet er at pappa får 4 ektra uker, men hallo, jeg har fremdeles ikke arbeidet nok til at han har rett på noe som helst. For dyrt å la fedre få egen opptjeningsrett til pappapermisjon, hva er det for noe? Hvor er likestillingen? Hvor mye penger bruker ikke Norge på andre ting? Vi har da penger, det er jo bare snakk om prioritering!

Nei huff, nå tror jeg jeg må gi meg. Poenget mitt er at alt i dette fantastiske landet ikke alltid er perfekt. Og for all del, det kan man ikke forvente. Men enkelte ting er rett og slett bare helt motstridende, og det er liksom bare helt greit. Vi har mange flotte ordninger og systemer, og det kunne vært veldig mye verre. Men allikevel, ikke la oss glemme. Ikke la det bli en vane å godta urettferdighet bare fordi alle andre gjør det. Still deg kritisk til dagens situasjon og dagens godkjente sannheter. Det er ikke alltid det er greit fordi om alle andre ser ut til å synes det! Det er først når vi reagerer på det som oppfattes som "vanlig" og "godtatt" at forandringene kommer!

Jaja, da fikk jeg jammen frem et litt konfliktteoretisk syn også, og samvittigheten lettes litt for eksamenslesinga mi. Ha en flott dag videre alle sammen og takk for at dere tok dere tid til å lese dagens klagedose! Hilsen en sliten student som er veeldig påvirka av fag om dagen ;)

Du må ikke sitte trygt i ditt eget hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem !

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv !

Jeg sier med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der å glemme !

(Fra "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland)